En grundig prosess begynner med kartlegging. Fagpersoner måler fukt i materialer, vurderer temperatur og relativ luftfuktighet og identifiserer konstruksjoner med skjulte hulrom. Kildene kategoriseres i primærkilder som våt isolasjon eller gips, sekundærkilder som tekstiler og møbler, samt luftbårne komponenter som sirkulerer i romluften. Deretter følger tiltak for skadebegrensning. Fuktbelastede materialer som ikke kan reddes demonteres kontrollert, og avfall håndteres forsvarlig for å unngå spredning av sporer og lukt. Mekanisk rengjøring med HEPA-støvsuging fjerner partikler, og vask med egnede midler bryter ned organisk belegg. Parallelt etableres målrettet uttørking med avfuktere, varme og balansert ventilasjon eller undertrykk for å styre luftstrømmer riktig vei.
Når kildene er redusert, settes selve luktsaneringen inn. Valg av metode avhenger av materialer, romvolum og lukttype. Ozonbehandling brukes ofte fordi gassen når dypt inn og oksiderer luktmolekyler. I andre tilfeller brukes hydroxylgeneratorer for kontinuerlig behandling i rom som må være i bruk, termisk eller kald tåke for å deponere nøytraliserende stoffer på overflater, eller adsorpsjon via aktivt kull kombinert med HEPA-filtrering. Etter behandling gjennomføres grundig gjennomlufting og ofte en forseglingsfase der porøse flater primes med luktbarrierer dersom materialene skal beholdes. Avslutningsvis dokumenteres resultatet med nye fuktmålinger, luktvurdering ved fagperson og eventuelt luftprøver når prosjektet krever det. Målet er både luktfritt miljø og stabile fuktverdier som hindrer tilbakefall.
