Tidsbruk og kostnad styres av tre hovedfaktorer. Den første er skadeomfang og materialtyper. En kjeller med våt isolasjon bak gips vil kreve demontering, tørking av bærende konstruksjoner og etterbehandling. Slike prosjekter går gjerne over flere uker fordi byggfukt må ned til sikre nivåer før luktsanering kan sluttføres. Den andre faktoren er forurensningsgrad i selve flomvannet. Har vannet brakt inn jord, organisk materiale eller kloakk, må rensing og desinfeksjon være mer omfattende. Den tredje faktoren er logistikk og tilgjengelighet. Hulrom, krypkjellere og sjakter er tidkrevende å åpne og tørke, mens åpne planløsninger gir raskere fremdrift.
Selve ozonbehandlingen kan utføres i en eller flere økter på noen timer til et døgn per runde, avhengig av volum og luktnivå. Ofte planlegges behandlingen mot slutten av tørr- og rengjøringsfasen for å sikre at kildene faktisk er fjernet. Kostnader påvirkes av areal og kubikkvolum, antall maskiner, behov for undertrykksrigg med HEPA og aktivt kull, forbruksmateriell, demontering og avfallshåndtering, samt antall kontroller og etterbesøk. Forsikringssaker kan dekke deler av arbeidet ved dokumentert flomhendelse, men egenandeler og vilkår varierer. En ryddig plan med tydelige milepæler for tørking, rensing, luktbehandling og sluttkontroll er den beste måten å holde både tid og kostnad under kontroll.
