Hva forårsaker vond lukt etter flom, og hvorfor henger den igjen selv om overflatene virker tørre?

Lukten etter flom er et resultat av kjemiske og biologiske prosesser som settes i gang når byggematerialer og innbo blir mettet av vann. Porøse materialer som treverk, gips, betong, tekstiler og isolasjon fungerer som reservoarer. De suger opp vannet, binder forurensninger og gir næring til mikroorganismer. Bakterier og sopp produserer flyktige organiske forbindelser, ofte omtalt som MVOC, som oppfattes som jordaktig, muggen eller søtlig stikkende lukt. I tillegg kan flomvann inneholde organisk avfall, jord og i verste fall kloakk. Slike kilder tilfører svovel- og nitrogenforbindelser som er svært luktaktive selv i små mengder. Selv etter mekanisk tørking forblir mikroskopiske mengder fukt i kapillærer og fibre. Der kan mikrobiell aktivitet fortsette i det skjulte og generere nye luktmolekyler over tid. Også kjemisk nedbrytning av lim, belegg og tekstilfargestoffer kan avgi aldehyder og ketoner som gir en stikkende lukt. Derfor er det ikke nok å lufte eller vaske overflater. Reelle reservoarer må identifiseres, tørkes tilstrekkelig, renses og i noen tilfeller fjernes eller forsegles. Luktsanering lykkes først når både fukt, mikrobiologi og bundne luktmolekyler håndteres i samme prosess.