Varig resultat krever mer enn en engangsbehandling. Fukt må bringes ned til nivåer som ikke støtter mikrobiell aktivitet. Det innebærer kontrollert uttørking til materialspesifikke målverdier, stabil relativ luftfuktighet i bruksfasen og funksjonell ventilasjon. God drenering, tette overganger mot terreng, tilbakeslagsventil på avløp der risikoen tilsier det og riktig fall bort fra grunnmur reduserer sannsynligheten for ny vanninntrengning. I rom som historisk har vært fuktutsatt, gir avfuktere med hygrostat et enkelt sikkerhetsnett.
Innvendig vedlikehold bør prioritere materialer som tåler fukt bedre, for eksempel fuktsikre gulvbelegg i kjellerrom og kapillærbrytende løsninger mot kald grunn. Porøse flater som beholdes etter skaden, kan forsegles med egnede lukt- og dampsperrende primere etter at fuktverdier er bekreftet lave. Tekstiler og polstring som viste seg vanskelig å få luktfri, bør vurderes erstattet. Rutiner for inspeksjon etter kraftig nedbør, tidlig varsling ved lekkasjer og rask tørking ved mindre hendelser forhindrer at nye luktreservoarer etableres.
I sum gir kombinasjonen av bygge-tekniske tiltak, kontrollert inneklima og riktige materialvalg den beste forsikringen mot tilbakevendende lukt. Når kildefjerning, tørking og luktsanering er gjort grundig, og driftstiltakene er på plass, holder inneklimaet seg stabilt friskt gjennom året.
